Kvinesdal er en kommune som ligger vakkert til i Vest-Agder. Kommunen har i overkant av 5 800 innbyggere. Av innbyggerne bor i dag nesten 50% av dem i sentrale, tettbygde strøk, som Kvinlog, Liknes, Hamrebakkene, Øyestranda, Feda, Austerdalen og Vesterdalen. Kommunenens senter og administrasjonsenhet er å finne i Liknes, hvor de to elevene Kvina og Litleåna renner ut i Fedafjorden. Det er elva Kvina som har gitt navn til kommunen. Elva selv har sitt navn fra det gamle vikingeordet “hvin”, som betyr elvebrus.

Komplisert kommunepolitikk

Kvinesdal kommune har gjennom tiden hatt en rekke samarbeid med kommuner og områder rundt Kvinesdal. I den korte perioden 1837 til 1840, var det Feda og Liknes som utgjorde Kvinesdal formannskapsdistrikt. I 1841 ble også Fjotland en del av dette formannskapet, men allerede i 1852 gjorde uroligheter til at Fjotland ble skilt ut som egen kommune. Helt frem til 1863 forble det også slik. For året etter ble Fjotland en del av Liknes kommune, som året før hadde skilt seg fra Kvinesdal formannskapsdistrikt. Ingen er helt sikker på hva alle disse sammenslåingene og skilsmissene har rot i, men i 1869 ble det i alle fall fred for en periode. Da slo kommunene Liknes og Feda seg atter en gang sammen, denne gangen til Kvinesdal kommune. Denne sammenslåingen skulle vare helt frem til 1900, da kommunene igjen skulle skille lag og bli kjent som Liknes og Feda kommune. Liknes navnet var i bruk fram til 1916, da formannskapet vedtok at kommunen skulle endre navn til Kvinesdal kommune. Etter over 40 år som selvstendige kommuner, var tiden igjen kommet for atter en sammenslåing. Denne gangen ble Liknes (som da het Kvinesdal), Feda og Fjotland slatt sammen til en storkommune under navnet Kvinesdal. Siden sammenslåingen i 1963 har det ikke vært snakk om flere skilsmisser.

Næring i regionen

Kraft, jordbruk og trevirke, har som i andre kommuner i regionen alltid vært de tre største næringene i Kvinesdal. Med to store elver som fremdriftsmiddel tok Kvinesdal tidlig en posisjon som en av regionens største produsenter av trelast. I over 150 år var trelast regionens største næring og mer enn 30% av alle bosatte hadde sitt daglige yrke i næringen. I denne perioden var hovedfokuset innen jordbruk på storfe- og sauehold. Da kraftproduksjon med fossefall for alvor hadde fått fotfeste i Norge, ble det vedtatt av kommunen at det skulle investeres betydelige summer i næringen. I løpet av bare 15 år, etablerte kommunene og private aktører hele 9 kraftverk i kommunen. Det største av dem, Solhom kraftverk, som har et fall på hele 67 meter, er det eldste av alle kraftverkene. Selv i dag, mer enn 60 år siden det første kraftverket åpnet, er Kvinesdal å regne som en mellomstor kraftkommune i Vest-Agder. Årlig produserer de 15 kraftverkene her, 929 gigawattimer med strøm.

Terra-skandalen

Terra-skandalen gikk hardt utover Kvinesdal kommune. Sammen med en rekke andre kraftkommuner i Norge, ble formannskapet overtalt til å låne enorme summer på framtidige kraftinntekter, for så å investere dem i kompliserte, høyrisikofond i USA, via City Group. Bak det hele sto to meglere i Terra Securities, som samlet fikk seks kommuner og en fylkeskommune til å investere opp mot to milliarder kroner. Da finanskrisen inntraff i USA i 2007, gikk kommunene på enorme tap. For å unngå større tap, ble kommuneledelsen overtalt av Terra Securities til å investere større summer, i håp om å begrense tapet. Etter som skandalen vokste i omfang, ble det klart at både kommuneledelse, Terra Securities og City Group hadde brutt norsk lov. Tapet til Kvinesdal kommune alene kom på over 160 millioner kroner. Etter Terra-skandalen har Kvinesdal kommune, under nytt kommunestyre, snudd skuta og i 2011, etter mange tøffe år, gikk kommunen med et overskudd på 33 millioner kroner.